Skogkanten dyr & naturbarnehage AS

 Serviceerklæring

 Aldri før har barnehager vært mer i fokus enn i dag. Alle har et forhold til barnehager, som foreldre, tanter, onkler, besteforeldre eller bekjente. Og, først og fremst er barnehagehverdagene viktig for de som faktisk er der, barna og de voksne.

 Hva er en barnehage? Mytene er mange, og vi har alle opplevelser, erfaringer og inntrykk som gir oss de synene vi har på barnehager og virksomheten der. Det som er felles for alle offentlig godkjente barnehagevirksomheter er lovgrunnlaget, rammeplanen og rammebetingelsene. Utover dette er lokale tilpasninger, barnehagens verdigrunnlag og visjon med på å skape den enkelte barnehages særpreg. Barnehagen som institusjon er ny som en del av utdanningsløpet. Det er likevel viktig å se barnehagen som en institusjon med egenverdi, og at barnehagens innhold eksplisitt er tilrettelagt for barn i førskolealder. Barnehagen skal legge til rette for barns utvikling og læring i nært samarbeid med barnas hjem, og må ikke misforstås som kun en forberedelse til videre skolegang. Når barna er i barnehagen skal denne tiden fokuseres på som en tidsepoke med egenverdi. En tid hvor barnet blir kjent med sitt eget jeg, i forhold til seg selv og andre. Tiden i barnehagen skal være en periode i livet hvor barn stifter kjennskap med alle elementer fra ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver”.

 Uansett om vi vil eller ikke, barnehagen som institusjon styres av det politiske kartet. Som organisasjon er barnehagen politisk nøytral, det er likevel slik at barnehagens plass i samfunnet avhenger av de politiske styringskreftene. Hvordan barna våre har det i barnehagen, bestemmer hver enkelt forelder nå de velger parti ved stortingsvalg. Det er dette som avgjør hvor mange voksne som er til stede i barnehagen til daglig, hvor mange av de voksne som er pedagoger, og hvor mye materiell barnehagen har tilgang til. Vi håper at foreldrene i vår barnehage gir sine stemmer ved valget, til de partier som slår et slag for kvalitet for barna i barnehagehverdagene!

 Hva er så kvalitet i barnehagen? I stortingsmelding nr 41 (2008-2009), sier regjeringen noe om hva de anser som kvalitet i barnehagen, og hva de vil gjøre for at hvert enkelt barn skal oppleve kvalitet i sin barnehagehverdag. Vi på grasrota håper regjeringen setter tæring etter næring i dette arbeidet, og at de setter økonomiske rammer i forhold til kravene samme regjering gir. I vår barnehage er Barnehageloven og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med oss i alt vi gjør. Årsplanen du nå har mellom hendene er også et resultat av dette. Vi har arbeidet frem en årsplan som også bygger på barns medvirkning, foreldresamarbeid og samarbeidsutvalgets synspunkter. Metodikken er også forankret i barnehagens særpreg, som er dyr og natur. Gjennom daglig pedagogisk refleksjon og dokumentasjon, arbeider vi for at hvert enkelt barn skal nyte godt av et kvalitativt barnehagetilbud. Gjennom planlagte og spontane aktiviteter bruker vi all vår kunnskap for å gjøre barnehagehverdagen faglig, og dermed til en lærende organisasjon for små og store.

 Basert på ovenstående anser vi vår serviceerklæring for formidlet til alle involverte i Skogkanten dyr & naturbarnehage AS. Vi jobber for en kvalitativ god barnehage, hvor vi prøver å leve opp til regjeringen og samfunnets forventninger til oss som jobber i barnehagen!

 Med vennlig hilsen

Alle ansatte i Skogkanten Barnehage AS

 VELKOMMEN TIL SKOGKANTEN DYR OG NATURBARNEHAGE

AVD.: SKOGKANTEN BARNEHAGE / GRØNNERØDLØKKA / KNØTTENE

 Skogkanten Dyr & Naturbarnehage er et sted der små og store har det trivelig og moro sammen. Et sted hvor respekt for hverandre og frihet til å foreta egne valg står sentralt. Slik ser vi for oss barnehagen vår.

For oss er det viktig at barna gleder seg til å gå i barnehagen. At de hver morgen kommer spente og fulle av forventning til hva den nye dagen vil bringe. Vil vi se frosk i bekken i dag? Skal vi kle oss ut som troll?  Vi ønsker at barna skal ut i naturen der de får brukt kroppen sin! Vi ønsker å la dem få ansvar for dyr og natur! De skal få oppleve hvilke ressurser naturen og dyra kan tilby for å stimulere alle sansene, og gi dem rikelig med opplevelser. Her må de selv skape leken ved bruk av naturens materialer. Vi ønsker å stimulere barnas fantasi ved hjelp av det grønne rundt oss, og ved samvær med dyr. Barna skal lære å bruke ressurser som finnes i naturen.

Opplevelsen med dyr og natur innebærer noe mer enn å gå en tur i skog og mark, være oppe i lavvoen, gapahuken eller hos dyra våre. Hvis man skal ha en opplevelse av natur og dyr må man lære seg å observere og legge merke til det som finnes, og undre seg sammen med barna over hvorfor ting er som de er. Opplevelsen blir annerledes om barna ser grundigere på dyra, eller legger merke til at de er forskjellige, lukter forskjellig og har forskjellig atferd. Å oppleve naturen innebærer og tå aktivt del i og prøve å skjønne prosessen i det som skjer i naturen.

I Skogkanten Dyr og Naturbarnehage organiserer vi oss i baser. Vi har en avdeling i Rubinveien, som heter Skogkanten, hvor det er plass til 18 barn. Den andre avdelingen, Grønnerødløkka ligger i Lerdalsveien, som har plass til 26 barn. Dette er en gård fra 1600-tallet som er blitt gjort om til barnehage. På gården har vi hester, ponnier, kaniner, katter, geiter, sauer, hunder, høner og en hane. Knøttene ligger i samme gate som Grønnerødløkka og er en småbarnsavdeling med inntil 10 plasser.

Barnehagen har delt styrerfunksjon, mellom eier – administrasjon, og pedagogisk styrer.

 Vi ønsker alle, både ”nye” og ”gamle” barn og foreldre velkommen til oss, barnehageåret 2009/2010

Hilsen alle ansatte i Skogkanten Dyr & Naturbarnehage AS

LOVGRUNNLAG

 Alle barnehager skal drives etter Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg har hver enkelt barnehage sin egen årsplan som er forankret i disse. Vi i Skogkanten barnehage har valgt å lage ny årsplan for hver barnehage år.

Årsplanen inneholder vårt pedagogiske grunnsyn og teorien som ligger i bunnen for vårt arbeid, satsningsområder, samt mål og metoder for å oppnå disse. Årsplanen skal være resultat av et samarbeid mellom personalgruppen og foreldrene, og skal godkjennes av samarbeidsutvalget og eier, jf. Lov om barnehager § 2.

Utdrag fra Lov om barnehager av 17. juni 2005:

§ 2. Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

PEDAGOGISK GRUNNSYN

Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. I en personalgruppe vil man aldri være helt enig om alt, men i barnehagen er det viktig å finne en felles plattform som alle kan stå for.

Vi ser på barn som kompetente mennesker, med medfødt evne og vilje til samspill og utvikling. Vi regner barn som eksperter på egne reaksjoner og erfaringer, og møter barn med gjensidighet og bekreftende holdninger og handlinger. Vi vet at barn er født med evne til empati (innlevelse). Ved å møte barn med innlevelse og positive sosiale handlinger kan vi bidra til barns videre utvikling.

Vi vil vektlegge aktivt arbeide med å fremme livsglede og empati. Dette kan gjøres på mange måter, blant annet ved å tilrettelegge for lek, humor og glede i barnehagens hverdag. Personalet skal by på seg selv, og vi ønsker at det ofte skal være moro i barnehagen. Vi vil ha glade, sterke barn som gleder seg til resten av livet, og som vet at de har mye å bidra med.

Mange barn trenger hjelp til å mestre motgang og uenigheter. I følge Øhman (1996) er empatiske evner en viktig forutsetning for at barn skal kunne håndtere konflikter på konstruktive måter. Dette kan bli til gode sirkler fordi konstruktiv håndtering av konflikter igjen bidrar til å forsterke barnas empatiske evner. Vi tror ikke at barn lærer å mestre konflikter på egenhånd. Vi tror de lærer det med støtte og oppfølging fra de voksne, som aktivt og målrettet viser barna konstruktive måter å håndtere uenighet, interessemotsetninger og konflikter på.

Det er viktig at de voksne fremstår som gode rollemodeller. I denne sammenheng er det også viktig å legge vekt på at det er naturlig og helt vanlig at man har ulike måter å tenke, mene og handle på. Dette skaper variasjon, og mangfold gjør det spennende å være sammen.

BARNS MEDVIRKNING

I Barnehageloven, § 3, barns rett til medvirkning, står det;

            Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse    i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

                                                                                                                                                                                            (Rammeplan side, 13)

I boken om barnehagens rammeplan i praksis står det at, medvirkning i barnehagen handler om det som skjer i øyeblikket, i små samtaler og små avgjørelser mellom barn, ved måltider eller på tur. Å arbeide med mangesidige tolkninger av barns ytringer og uttrykk, handler om å ta stilling til hvilke syn på barn man velger.

Rammeplan slår fast at barnets individuelle fysiske og mentale forutsetninger, kunnskap og ferdigheter skal i større grad enn alder og tradisjonell utviklingstenkning påvirke planer og pedagogiske valg.

LEK

I Barnehageloven § 2, Barnehagens innhold, står det;

            Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.                                                                                                                                                              (Rammeplan side, 25)

Utelek og uteaktivitet er viktige deler av barnekulturen og må tas vare på. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet

En god barndom er gode venner og tid til lek. Leken er barnets naturlige uttrykksform og viktigste aktivitet. Den har egenverdi og foregår på barnas premisser. Barn utvikler seg og tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger gjennom lek. Leken skiller seg ut fra annen form for læring ved at de er en frivillig, spontan og skapende prosess styrt av barnet selv. Leken skal ha en sentral plass i barnehagens hverdag. Gjennom leken skal barnet gis mulighet til vekst og utvikling. Barnet skal gis mulighet for å utrykke følelser, bearbeide opplevelser og oppleve gleden ved å utforske seg i fellesskap med andre.

Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser.

Hvordan jobber vi med barn og lek:

-           dele ungene inn i mindre grupper(dyregruppene), slik at det blir plass og ro til å   fordype seg i leken.

-           gi god tid til lek uten unødvendig avbrytelser.

-           Utnytte arealet inne/ute maksimalt

-           de voksne skal være med å bidra til å tilføre leken nye impulser. F.eks. turer i nærmiljøet, fortelle historier, lese, lære barna sangleker, ha             temasamlinger og lignende

-           barna skal få delta i praktiske gjøremål, som igjen kan stimulere til lek.

-           personalet skal legge opp dagsplanen slik at det blir minst mulig avbrudd og rydding i løpet av dagen.

-           gi barn støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.

OMSORG, OPPDRAGELSE OG LÆRING

I Barnehageloven § 2, Barnehagens innhold, står det;

            Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for        bærekraftig utvikling. 

                                                                                                                                                                                            (Rammeplan side, 23)

            Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,    kreativitet og vitebegjær i gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskaper og ferdigheter.

                                                                                                                                                                                            (Rammeplan side, 26)

Omsorg:

Oppdragelse:

• Er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon.
• overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter.
• Må skje i nær forståelse og samarbeid med barna hjem.
• skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlag for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.

Læring:

• skjer ved at barnehagen støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst
• Skjer ved at barnehagen bidrar til et godt grunnlag for livslang læring.
• Skjer på ulike arenaer gjennom hele livet.
• Skjer i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet
• Skjer ved et nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg.

Om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv.

 HVORFOR VÆRE UTE I NATUREN?

Kunnskapsdepartementet har gitt ut ulike temahefter som en spesialisering av enkeltområder i rammeplan. Vi ønsker å fokusere på temahefte om natur og miljø. Fordi vi er en dyr og natur barnehage, vil vi i stor grad tilrettelegge for lek og læring omkring dyrene og naturen i barnehagen. Mange forskere hevder at naturen er den beste lekeplassen for barn. Her får barna utfordringer de ikke møter ellers i barnehagen og får stimulert alle sine sanser i et miljø som hele tiden forandrer seg. Ulike studier viser at det er mindre konflikter mellom barna og mindre støy når de leker ute. Ingen andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfordringer og like stort mangfold av muligheter som naturen gjør. Studiene viser også at barn som leker i naturen får bedre koordinasjon, bedre muskelstyrke og bedre balanse enn barn som leker på tradisjonelle lekeplasser.                                                                                                                                                        (Temaheftet, natur og miljø, S. 8)

I rammeplanens punkt 3.4, Natur, miljø og teknikk, heter det: ”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all salgs vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen mellom mennesket og naturen.”                                                                   

I arbeid med bærekraftig utvikling bruker vi kjerringrokktrappa som modell.

Trinn 1. Være i naturen og bli glad i den

Trinn 2. Oppdage mangfold

Trinn 3. Oppdage sammenheng

Trinn 4. Påvirke og medvirke

Trinn 5. Ta ansvar for fremtida.

LAVVO OG GAPAHUK

Skogkanten Barnehage ønsker å gi barna ”Naturopplevelse for livet”, derfor vil vi gi barn varige, positive holdninger til natur og friluft. Et aktivt uteliv i Skogkanten bidrar til å sikre barna en god fysisk og psykisk helse. Tid til fri lek, glede, fantasi og spenning er viktigere enn å gå langt. Det er hver uke satt opp grupper som skal gå til plassen hvor lavvoen/gapahuken vår er plassert. Her vil vi bruke naturen til å leke i, klatre i trær og fjell, og leke med det man måtte finne. Noe fri lek vil det bli, og aktiviteter med naturmaterialer. F. eks, lage pil og bue, fiskestenger, kongledyr, steintroll osv. Inne i lavvoen/gapahuken vil det bli mulighet til å bruke rytmeinstrumenter, gitar og tegne/male. Vi kommer også til å kose oss med frokost/lunsj i lavvoen/gapahuken, enten utenfor eller inne i (alt etter været).

Lavvoen har teltstenger av aluminium som overtekkes av en vannavvisende teltduk. Den er stor nok til ca 18 stk rundt ovnen.

FAGOMRÅDER

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

                                                                                                                                                         (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

For hvert fagområde er det formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetninger og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov.

                                                                                                                                                                     (Rammeplan for barnehager, s 33)

VEKTLEGGING AV FAGOMRÅDENE I SKOGKANTEN DYR OG NATURBARNEHAGE.

I hverdagen går fagområdene hånd i hånd, og vil være tilstede på forskjellige måter. Når vi tar utgangspunkt i ett av de syv fagområdene vil de andre områdene dukke opp som naturlige biter av helheten. Noen ganger vil vi legge til rette for planlagte aktiviteter og temaarbeid og på den måten arbeide med ett eller flere fagområder. Arbeidet med fagområdene kommer til å tilpasses barnas alder, interesse, barnegruppens sammensetninger og øvrige forutsetninger. Lærerstoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering skal legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå.

Hos oss er vi spesielt orientert omkring fagområdene Natur, miljø og teknikk og kropp, bevegelse og helse. mye av den pedagogiske virksomheten foregår på arenaer om naturlig tilrettelegger for disse, hvor de øvrige flettes inn.

VISJON FOR SKOGKANTEN DYR OG NATURBARNEHAGE

”Glade, trygge barn i samspill med dyr og natur”.

Vi ønsker å jobbe i en barnehage der barna og deres behov står i fokus. Hvert barn skal få oppleve seg selv som et unikt og verdsatt individ, samtidig som det også er en viktig del av fellesskapet. Å hjelpe barn til å utvikle et positivt selvbilde samt sosial kompetanse ser vi på som vår viktigste oppgave. I tillegg er vi opptatt av å legge til rette for varierte aktiviteter ute, så vel i skogen som i nærmiljøet. Andre satsningsområder vi ser på som naturlig og nødvendig i barnehagen er glede og humor. Vi må arbeide bevisst for å ha rom for dette i hverdagen, og vi ser sang og musikk som viktige kilder i dette arbeidet.

Vi vil arbeide for at miljøet i barnehagen preges av trygghet og glede. Er man trygg og føler tilhørighet med barn og voksne i sitt miljø, kan man gå ut i verden og prøve å feile. På det grunnlaget håper vi at barna tør utforske sine omgivelser og der igjennom oppleve mestring. Trygghet og mestringsfølelse er viktig for å kunne utvikle et positivt selvbilde og tro på egne evner.

Trygghet jobber vi blant annet med ved å ha en fast tilknytningsperson for hvert barn. Dagsrytmen er lik fra dag til dag og ukeplanen er fast slik at hverdagen er forutsigbar for barnet. Det som er kjent vil som regel oppleves som trygt. Vi voksne vil prøve å ta vare på øyeblikket og oppleve å undre oss sammen med barna.

Hva er trygghet for barn?

For barn dreier trygghet seg for en stor del om forutsigbarhet. Barna skal bli trygge i forhold til de andre barna, de voksne og ”huset”.

Dette vil vi oppnå gjennom:

·         vekt på innkjøringsperioden med en primærperson til hvert barn og samtale med foreldrene

·         fast dagsrytme og stabilitet i personalsituasjonen

·         la barna prøve ut evner/ferdigheter gjennom varierte aktiviteter og lek, bli kjent med seg selv og egne grenser

·         møte barna med omsorg og anerkjennelse

·         barna skal oppfatte seg selv som unike individer, men også som viktige deler av fellesskapet, bli selvstendige og ha et godt selvbilde

·         ha temaarbeid over tid

·         samarbeid og informasjonsutveksling mellom hjem og barnehage

Hva er trygghet for foreldre?

Vi ønsker at foreldrene skal føle seg trygge på at barnas behov blir ivaretatt på best mulig måte den tiden de er i barnehagen. At foreldrene opplever denne tryggheten vil vi oppnå gjennom:

·         rutiner som sikrer at foreldrene får best mulig informasjon om sitt barn og barnehagens aktiviteter (årsplan, månedsplan, kontakt i bringe- og hentesituasjonene, informasjon på oppslagstavle, foreldresamtaler)

·         å anerkjenne at foreldre er eksperter på egne barn

·         å være ærlige mot foreldrene, de skal bli sett, hørt og møtt med respekt

·         å la foreldrene se at vi har omsorg for barnet, at barnet blir sett og får et tilpasset pedagogisk tilbud

·         at barnehagen er et møtested for foreldre (foreldremøter, foreldrekaffe, arrangementer i forbindelse med høytider osv.)

Hva er trygghet for personalet?

For at vi i personalet skal føle oss trygge i barnehagen er det en del ting som er viktige for oss;

·         godt samarbeid både innad i personalgruppen og med foreldrene

·         at foreldrene viser at de stoler på oss, gir oss tillit og viser respekt

·         stabilitet i personalsituasjonen, at vi har tillit til hverandre og en god arbeidsfordeling

·         at vi får god kontakt med barna og at de viser at de liker å være sammen med oss

·         et godt forhold til samarbeidspartnerne våre

Vi ser at barna, foreldrene og personalet danner en helhet der de ulike faktorene påvirker hverandre gjensidig. For å oppnå barnehagens visjon om å skape en god barnehage preget av trygghet, trivsel, glede og tilhørighet er det en del nøkkelord som blir viktige; forutsigbarhet, anerkjennelse, respekt, tillit, stabilitet og samarbeid. Samtidig er det viktig for oss å kunne være spontane – det kan bli kjedelig både for oss og barna dersom det aldri oppstår overraskelser i hverdagen.

OBSERVASJON

I barnehagen bruker vi observasjon av barna som hjelpemiddel for å nå de målene vi har satt oss. Å observere betyr å ivareta og undersøke systematisk hvordan noen forholder seg. Ved å observere kan vi få bedre kvalitet på det arbeidet vi gjør i barnehagen.

Observasjonene er en god hjelp for personalet når vi skal få barn inn i leken, for å hjelpe dem best mulig i de daglige gjøremålene og for å se utvikling hos det enkelte barnet og gruppen. Observasjonene skal også danne grunnlaget for foreldresamtaler.

Disse observasjonene er tilgjengelige for foreldrene. De skal ikke brukes i andre sammenhenger eller overleveres andre uten foreldrenes samtykke

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING

            I Rammeplan s. 47 står det: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

            På avdelingsmøtet hver mnd. vil vi jevnlig ta opp hvordan denne mnd. plan har blitt gjennomført i forhold til de målene vi har satt oss, hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes. Ut fra dette og barnas tilbakemeldinger vil vi sette oss nye mål og eventuelt velge nye metoder. Vi planlegger, diskuterer og tar opp ting som har betydning for avdelingene.

Styrer/ pedagogisk leder har muligheten til å drøfte barnehagens pedagogiske målsetninger, evaluere arbeidet og planlegge.

Pedagogisk leder på hver avdeling skal ved hver månedsslutt utforme rapport med evaluering av gjennomført månedsplan.

            Fem dager i året er det planleggingsdager, der hele personalet driver med planleggings- og evalueringsarbeid. Dette vil vi også gjøre på personalmøtene som avholdes ca en gang i måneden. I tillegg vil noen dager brukes til kurs, foredrag, seminarer og diskusjoner.

Minimum to ganger i året avholdes foreldremøter på avdelingen. Her utveksler personalet og foreldrene erfaringer og informasjon, samt diskuterer aktuelle saker. Når foreldre og personale to ganger i året samles til foreldresamtaler vil vi gå nøye inn på hvert enkelt barn og se på hvordan det enkelte barn har det i forhold til de målene vi har satt opp i årsplanen.

BRANNVERN I BARNEHAGEN.

Innhold
Opplegget består av en perm med illustrerte plansjer, rollespill, samtaleemner, historier, fargeleggingsoppgaver og informasjon til hjemmet. 

Innholdet er utformet slik at det er enkelt for barnehagene å tilpasse brannvernopplæringen etter egne behov. Sammen med permen har barnehagen fått hånddukkene Eldar & Vanja, som kan brukes i rollespill og lignende.

Vi kommer til å ha brannøvelser to ganger i året, den første er 14. Oktober 2009 og den andre er 17. Mars 2010. Den første brannøvelsen vil foregå med at barna er forberedt på at alarmen går, den andre blir uten at barna vet om at alarmen går.

Vi kommer til å ta kontakt med brannvesenet i Halden Kommune for å høre om dem har mulighet til å komme på besøk med brannbilen sin.

Vår brannleder er kurset ved if sikkerhetssenter og ivaretar barnehagens brannsikkerhet i det daglige.

DE MINSTE BARNA I BARNEHAGEN.         

Kunnskapsdepartementet har gitt ut et eget temahefte som handler om de minste barna i barnehagen. Det som er ønskelig med dette heftet å åpne barehagefolkets blikk og tanker, slik at man både gjenkjenner, overraskes, utfordres og forbauses. Derigjennom kan man se småbarn på nye måter.                                                                                                                                                                                                                                       Aller først kan vi slå fast at småbarna kommuniserer med omverdenen i mye av sin våkne tid. Det handler om en variert og mangesidig kommunikasjon; kroppslig, med lyder og ord. Noen ganger er kommunikasjonen bare kroppslig, andre ganger følger kropp og ord hverandre. Dette er avhengig av alder, relasjon og situasjon.                                                                                                                                                                     Ifølge Gunvor Løkken(2005) har det kroppslige blitt nedtonet i pedagogiske sammenhenger, til fordel for det verbale. Hennes forskning har derfor vært av stor betydning for å forstå småbarnas kroppslige gjøren og laden. Gunvor Løkken kaller 1 – 2-åringene for toddlere. Gjennom å bruke det engelske ordet toddler vil hun tydeliggjøre det kroppsliges betydning i denne alderen, som en egen og likeverdig måte å vøre til stede i verden på. Løkken bygger mye av tenkning på Maurice Merleau-Ponty, en fransk filosof. Han tenkte at det først og fremst er kroppen og ikke tankene, som gjør at vi opplever å være til. Den menneskelige kroppen er noe man er, ikke noe man har. Barn har en før-språklig bevissthet, en kroppslig bevissthet som finnes før språket kommer til anvendelse. Og de har en før-tenkt bevissthet, noe som innebærer at barnet forstår verden kroppslig, før det har tenkt gjennom tingene.. dette innebærer at det kroppslige ikke utelukkende kan knyttes til følelser, her er både følelser, intensjon og bevissthet involvert.                                                                                                                                                                                   Følelsene kan røpes i klappende hender som kan være tegn på begeistring, trampende bein kan både være tegn på glede eller på protest. Eller det kan handle om pustens rytme og intensitet, lukten av glede eller frykt, tonefallet, alvoret i øynene, sorgen i ansiktet, lysten i pekefingeren eller jubelen i velkomsthilsenen når bestekameraten ankommer barnehagen om morgenen.                                                Barnets fokus og intensjoner kan man få øye på ved å legge merke til hvor barnet retter blikket, for ikke å si hvilket blikk som rettes hvor. Eller hvor ansiktet vender, hvor kroppen krabber. Å reise seg på stolen kan være utrykk for at man har noe viktig å meddele, å løfte armene kan være melding til en voksen om at man vil løftes opp osv.                                                                                                                                                                                                                                                                             (hentet ut fra temaheftet; om de minste barna i barnehagen)

SKOLESTARTENE

Formelt har kunnskapsdepartementet gitt ut en veileder som omhandler barnets overgang fra barnehagen til skole, fra å være eldst til å bli yngst.

Dette benytter vi aktivt i vårt arbeid med ”skolestartene”.

Noe av det vi i barnehagen kommer til å jobbe med for å gjøre overgangen fra barnhagen til skolen lettere er:

• Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og eventuelt skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet.
• Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag.
• Foreldrene godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne.

            Overganger og raske skriftninger er en del av dagliglivet for det moderne barnet. Våre fem-seksåringer har allerede gjort mange erfaringer med overganger i forskjellige sammenhenger, f. eks fra hjem til barnehage, mellom ulike grupper i barnehagen og mellom ulike fritidsaktiviteter. En økende oppmerksomhet på læring for de yngste barna har ført til større bevissthet om betydningen av kontinuitet i det tidlige lærings- og omsorgstilbudet. Målet er ikke å unngå overganger, for overganger er en del av livet. Målet er å unngå at de blir for store og legger til rette for at barnet kan mestre dem og komme stryket gjennom dem.                                                                                                                                                          Da Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble revidert i 2006, ble det blant annet lagt vekt på å se sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens lærerplaner. Barnehage og skole har ulike mandat, men fagområdene og fagene er i stor grad sammenfallende. Både rammeplanen og skolens lærerplaner peker på betydningen av språklig, sosial og kulturell kompetanse. Selv om det er ulike målformuleringer er de syv fagområdene som blir representert i rammeplan i stor grad de samme som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. Forholdene ligger derfor allerede til rette for god dialog mellom barnehagen og skole                                                                                                                                                                                                                                            ( hentet ut fra veileder; Fra eldst til yngst)                                                                                                                                                                           

ROSARUSSEN

Tradisjonens tro har alle skoleklubbarna i Skogkanten Barnehage blitt utnevnt til Rosaruss. I år er det totalt 22 barn. Dette er en stor begivenhet barna ser fram mot i lang tid og som forberedes og planlegges godt.                                                                                                                                  Helt fra starten av det nye barnehageåret, samles alle førskolebarna seg i egne gruppe hvor de har skoleforberedende oppgaver. Dem øver på bokstaver, lærer å skrive navnet sitt, det å kunne sitte rolig, pluss at de har en del turer for å bli kjent med nærmiljøet.                             Russefeiringen vil i mai starte med en dåp av alle barna. De vil bli kledd i svarte søppelsekker og blå ”skoposer” på hode. En voksen i barnehagen spyler barna med vannslangen. Det kan nok hende noen synes dette er litt betenkelig, men som plaster på såret, kan alle Rosarussen ta igjen ved å sprute ned en av oss voksne i barnehagen. En av knutereglene er slik, at de som tør å sprute på en voksen får et sugerør i dusken. Andre knuteregler som skal gjennomføres er f. eks synge en sang for geite, (Knoll og Tott), pusse tennene i bekken(har med rent vann), krype/krabbe opp og ned bakken til barnehagen og sitte på en av ponniene. Barna er selv med på å sette sine egne knuter for lua, medbestemmelsen skal inn her. Vi tenker nøye igjennom russefeiringen, slik at vi får inn de fleste av fagområdene. Når det gjelder knuter, kommer telling inn, hvilken form har lua, hvor mange russ er det, osv, dette kommer inn i forhold til fagområdet antall, rom og form. Det største av alt, er når Rosarussen skal overnatte i barnehagen. Da går/reiser dem på tur i nærmiljøet (fagområdet: nærmiljø og samfunn) og gir ut sine russekort.

ANDRE TEMAHEFTER SOM ER GITT UT AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET.

For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny barnehagelov og revidert rammeplan, er det utarbeidet egne temahefter. Målet er at heftene skal formidle kunnskap og erfaringer som grunnlag for refleksjon. Målgrupper er først og fremst ansatte i barnehagene, men også foreldre, eiere og barnehagemyndigheter kan ha nytte av heftene.

Her er de andre temaheftene som ikke er nevnt ovenfor:

OM BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGEN

”Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag.”

Barn med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har skade eller avvik i sosiale, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Barn kan ha tapt eller fått skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan f. eks dreie seg om nedsatt bevegelses., syns- eller hørselsfunsksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- og lungesykdommer (st, melding nr. 40 2002-2003).

Noen av punktene som temaheftet tar opp er; hvilke rettigheter barn med nedsatt funksjonsevne har, planlegging og vurdering(IOP - individuell opplæringsplan) og, samarbeid på kryss og tvers (foreldre, personalet, PPT og andre instanser).

                                                                                                          (hentet fra temaheftet om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen)

OM ANTALL, ROM OG FORM I BARNEHAGEN

”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse”

Det er en spennende reise å følge barnas matematikkutvikling gjennom barnehageårene. Det å kjenne til og kunne analysere de ulike delene av barnas matematikk kan hjelpe oss til bedre å forså og kunne støtte barna i deres matematiske utvikling. Som en hjelp til å få øye på all den matematikken barna uttrykker, kan det være nyttig å ha noen kategorier å støtte seg til. F.eks. telling og kvantifisering (telling, antallsord, tellesystemer, tallsystemer og regning), lokalisering(finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering), måling(sammenligninger, måleenheter og målesystemer, lengde, areal, volum, rid, vekt og penger), design(former, figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst), lek og spill(rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill), forklaring og argumentasjon(begrunnelse og forklaring, resonnementer og logiske slutninger).

                                                                                                                                 (hentet fra temaheftet om antall, rom og form i barnehagen)

OM BARNS MEDVIRKNING

Begrepet medvirkning brukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. I Norsk synonymordbok står det følgende under medvirkning; assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle; opptre, spille. Alle disse ordene peker mot deltagelse i en eller annen variant, uten at en har det fulle ansvaret alene. Alle barn i barnehagen har rett til medvirkning, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Det vil være nyttig for de voksne i barnehagen å drøfte hvordan alle barna i barnehagen får like muligheter til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglig virksomhet og til å delta aktivt i planleggings – vurderingsarbeidet.

                                                                                                                                 (hentet fra temaheftet om barns medvirkning)

 OM SAMISK KULTUR I BARNEHAGEN

I den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fagområdet Nærmiljø og samfunn; ”Gjennom arbeid med området nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.”

Dette vil kunne bidra til at alle barn i Norge som er innom barnehagen i løpet av småbarnsalderen, vil kunne få informasjon om samer. Samtidig fordrere det at de ansatte i barnehagen kan finne frem til relevant stoff om samer. Når det er uttrykt at barn skal ”ha kjennskap til”, er det ikke definert nærmere hva og hvor mye. Vår barnehagen skal selv vurdere omfang av dette temaet. Like naturlig kan det være å ha momenter om samer i ulike temaer. Når barnehagen har tema som berører natur, mat, klær, musikk, forming osv., kan elementer fra samisk kultur inngå i dette. Skogkanten dyr & naturbarnehage, vil feire den samiske nasjonaldagen som er den 6. februar, hvor vi også jobber med aktiviteter som tegne/farge det samiske flagget, høre på joik og samisk musikk.

                                                                                                                                 (hentet fra temaheftet om samisk kultur i barnehagen)

OM ”IKT I BARNEHAGEN”

IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I temaheftet har dem valg å bruke benevnelsen digitale verktøy i stedet for IKT. I følge ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” (2006) bør barna i barnehagen ”få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap”. Vi kan si at IKT er alt som gjør det mulig for oss å skaffe oss informasjon, å kommunisere med hverandre og alle digitale verktøy som påvirker omgivelsene på en eller annen måte. I barnehagen kan digitale verktøy blant annet omfatte: stasjonære, bærbar datamaskin, fargeskriver og skanner, kamera, videokamera, telefon, mobiltelefon, CD- eller DVD-spiller osv.

Noen av disse digitale verktøyene er vi innom i løpet av barnehageåret.

                                                                                                                                 (hentet fra temaheftet om IKT i barnehagen)

OM SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLD

Temaheftet er et supplement til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006. heftet omhandler barnehagens innhold, arbeidsmåter og oppgaver i et flerkulturelt perspektiv. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man skal utvikle en flerkulturell barnehage. Heftet har til hensikt å utfordre barnehagens personale til å reflektere kritisk over hvordan mangfold håndteres og blir synliggjort i barnehagens ordinære virksomhet, samt å stimulere til å velge innhold og arbeidsmåter som fremmer likeverd og som ivaretar ulike barns behov.

Heftet er delt inn i fem kapitler; Mangfold og fellesskap i barnehagen – et ressursperspektiv, Personalets kompetanse og kompetansebehov, Barnehagen og barns identitetsutvikling, Med flere språk i barnehagen og Samarbeid med foreldre.

                                                                                                                                 (hentet fra temaheftet om språklig og kulturelt mangfold)

OM NATUR OG MILJØ

I rammeplanens punkt 3.4, Natur, miljø og teknikk, heter det: ”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdene skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstid og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.”

Både gleden ved å være i naturen og nødvendigheten av å utvikle kunnskaper om og respekt og kjærlighet til naturen blir vektlagt. Det fremheves at barnehagen skal: bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet”, og at personalet må ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien.”

Om vi som rammelplanen sier skal ”erkjenne at alt liv er innbyrdes avhengig av hverandre og at alle former for liv har verdi uavhengig at dets verdi for menneskene”, må vi få de holdningene fra et sted. Barn får sine holdninger fra voksen rollemodeller og derfor hviler det rundt dem et særlig ansvar på de som arbeider med barn. Om vi skal kunne håpe på at barn skal vokse opp og bli ansvarlige mennesker som utviser omsorg og respekt for naturen, inkludert andre mennesker, må de ha noen som viser dem hvordan de skal gjøre det. Barn lærer ikke dette hvis de voksne rundt dem brekker greiner, kaster fra seg søppel og tråkker på småkryp. Vi har lov å studere mauren og finne ut hvordan den lever, men vi har ingen rett til å ødelegge tua. Respekten for naturen og det levende må også inkludere de dyrene vi kanskje ikke liker så godt. Edderkopper og meitemark kan virke ekle for noen – men vi har ikke rett til å overføre disse personlige oppfatningene til fremtidens generasjoner. Disse dyrene er i liket med oss resultat av en lang utviklingsprosess og er perfekt tilpasset det miljøet de lever i.

                                                                                                                                 (hentet fra temaheftet om natur og miljø)

OM MENN I BARNEHAGEN, OM Å REKRUTTERE OG BEHOLDE MENN I BARNEHAGEN.

Ved og få inn flere menn inn i personalgruppene, er at det kan åpne opp for mer bredde og variasjon i det pedagogiske arbeidet. Mange menn har lyst til å gjøre andre aktiviteter med barna enn det som tradisjonelt gjøres, og det kan være klokt å åpne opp for dette. Barnehagens innhold har vært relativt tradisjonelle i forhold til valg av gjøremål, og valgene har blitt tatt ut i fra kvinners interesser og behov. Når menn begynner i barnehagen blir dette tradisjonelle innholdet utfordret, og det kan være en berikelse for barnehagen.

I skogkanten dyr & naturbarnehagen AS er vi så heldige at vi har to menn i barnehagen, og vi har allerede erfart deler av det som står i heftet om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen.

OM LIKESTILLING I DET PEDAGOGISKE ARBEIDET I BARNEHAGEN.

Temaheftet støtter seg i rammeplan for barnehagen punkt 1.3.

Barnehagens verdigrunnlag:

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen.

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutt og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

Temaheftet har som mål å inspirere personalet til å integrere likestilling i det arbeidet som allerede gjøres i dag. Det bør gjøres i samsvar med barnehagens årsplan-arbeid og de lovpålagte og faglige dokumenter som legger føringer for det pedagogiske innholdet i barnehagen.

Rammeplanen vektlegger at barnehagen er en omsorgs- og læringsarena. Temaheftet kan brukes til å øke personalets kunnskap om omsorg og læring i barnehagen gjennom forståelse for ulike språklige ig kroppslige praksiser. Det er ment som en faglig støtte i arbeidet med å gi barna større grad av medvirkning ut fra forståelsen om at barn lærer gjennom aktiv deltakelse i barnehagens virksomhet.

                                                                                                          (hentet fra temaheftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen)

ANDRE HEFTER SOM VI BRUKER TIL HJELP I BARNEHAGEHVERDAGEN:

·         TANGENTEN: Matematikk for små – inspirasjon for store.

Heftet handler om hvordan barn i barnehagen lærer seg matematikk gjennom lek, samtale og andre aktiviteter, og hvordan barnehagepersonell kan støtte barna i deres utvikling.

·         FAGLIGE retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn:

·         Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008 – 2010

Det overordnede målet for handlingsplanene er at barnehagene og grunnopplæringen skal bidra til et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønn, og at likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæring.

12.0.2 VEIVESENET/TRAFIKKREGLER

I den nye rammeplanen er trafikkopplæring særlig aktuelt innenfor fagområdene «Nærmiljø og samfunn» og «Kropp, bevegelse og helse», og som en del av barnehagens overordnede HMS-arbeid.

I den nye rammeplanen understrekes foreldrenes og barnas rett til medvirkning. Spørsmål om trafikksikkerhet og trafikkopplæring aktualiseres med retningslinjene om at nærmiljøet skal brukes for å gi barn opplevelser, utfordringer og kunnskaper. Barnehagen skal dessuten gi barn et oppvekstmiljø som er både helsefrembringende og forebyggende.

Derfor må trafikksikkerhet inngå som en del av HMS-arbeidet i barnehagen.

Holdninger, erfaringer, kunnskaper og øvelse

Holdninger til trafikksikkerhet dannes tidlig, og en god overgang fra barnehage til skole betinger at det har foregått noe trafikkopplæring i barnehagen.

Barn må få erfaringer og kunnskaper knyttet til hvor de skal gå i trafikken, hvilke regler som gjelder og bruk av sikkerhetsutstyr. Barn trenger også å øve opp syn, hørsel og motoriske ferdigheter for å bli oppmerksom på og takle trafikkens utfordringer og farer.

Det er naturlig å omtale trafikk særlig innenfor fagområdene «Nærmiljø og samfunn» og «Kropp, bevegelse og helse».

AUGUST 2009

SEPTEMBER 2009

Mål for hverdagssituasjoner ved Skogkanten Barnehage:

OKTOBER 2009

NOVEMBER 2009

SOSIAL KOMPETANSE

Rammeplanen gir forpliktende mål om at vi i barnehagen skal bidra til utvikling av barns sosial kompetanse. Rammeplan sier noe om hva sosial kompetanse handler om:          

            Det å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.

             Sosial kompetanse handler også om å uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Forståelsen for sosiale           forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i felleskap. Sosial kompetanse utvikles      kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.

                                   (Rammeplan for barnehager, side 27/28)                             

I barnehagen skal vi gi barna muligheter til å utvikle slik sosial kompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill, og gjennom å arbeide med ulike

fagområder. Vi mener at det å forholde seg til andre mennesker i handling og ord, samt å kunne knytte vennskap er noe av det mest verdifulle vi lærer i barndommen. Dette ligger til grunn når vi planlegger vår virksomhet. I følge Rammeplanen skal barnehagen bidra til at det enkelte barn utvikler slike sosial kompetanse.

Barnet skal:

-           vise evnen til å leve seg inn i andres situasjoner og vise medfølelse.

-           vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og tar andres perspektiv.

-           ta hensyn og vise omsorg

-           få trening i å medvirke til positive former for samhandling

-           få opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt felleskap

Barnehagen skal bidra til at barna utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet, og utfordres gjennom samhandling til å kunne mestre balanse mellom selvhevdelse og se andres behov.

Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen skal arbeidet kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Vi er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter.

Vi voksne i barnehagen er opptatte av barns subjektskopiering. Hvordan barn med bakgrunn i sine egne nettverk/relasjoner oppfatter sitt eget jeg, og seg selv i forhold til andre. Vi mener at sosial kompetanse er avhengig av at man gjenkjenner regler på tvers over sosiale nettverk.

DESEMBER 2009

JANUAR 2010

11.0 SAMARBEIDET MED FORELDRENE

Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere og vi ønsker et nært og åpent samarbeid. Et godt samarbeid mellom personalet og foreldrene er det beste utgangspunkt for arbeidet med barna. Det er viktig at foreldrene føler seg hjemme i barnehagen, og er trygge på at barna har et godt sted å være og at de blir best mulig tatt vare på når det gjelder fysiske og psykiske behov.

Foreldresamarbeid kan være både formelt og uformelt.

-           Det uformelt samarbeid er den daglige kontakten i bringe- /hentesituasjonene, samt ved foreldrekaffe/-frokost, temakvelder og         dugnader.

-           Det formelle samarbeidet er foreldremøter som vil bli holdt 1-3 ganger i   året og foreldresamtaler som avholdes minst to ganger i året.

I Lov om barnehager § 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg står det at:

”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.”

                                                                                                                                                                     (Lov om barnehager s. 2)

Foreldrerådet:

Består av foreldrene/ de foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Her velges 1.representant til samarbeidsutvalget.

Personalet:

Styrer, pedagogiske ledere og assistenter.

Styret:

Barnhagens styre består av eierne, regnskapsfører og revisor

Samarbeidsutvalget:

SU består av eierrepresentant, en representant fra de ansatte og en representant fra foreldrene. SU kan gi råd og bidra til å skape kontakt mellom de ulike partene som er knyttet til barnehagen ved dugnader, temakvelder og markeringer sammen med barna, samt arbeide for å finne frem til felles løsninger, også der det oppstår konflikter. SU er et organ for kontakt med lokalsamfunnet, for eksempel ved at barnehagen gjennom besøk/utflukter gjør seg kjent med kulturelle institusjoner, skoler, aldershjem, og ved å invitere andre til barnehagen.

12.0 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE:

- Barnehageadministrasjonen             - Studenter                             - Bup                                                              - Høgskole i Østfold

- Helsestasjonen                                 - Rengjøringspersonalet         - Brannvesenet                                               - PBL-A

- Barnevernet                                     - Grunnskolen                        - PPT – Pedagogisk Psykologisk Tjeneste     - Veivesenet

- Privat bhg Halden

FEBRUAR 2010

MARS 2010