Skogkanten dyr & naturbarnehage AS

HVORDAN ARBEIDER VI MED RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER?

VI JOBBER TVERRFAGLIG, ALLE FAGOMRÅDER PÅ KRYSS OG TVERS OG HÅND I HÅND!

Som bildet illustrerer er dette en aktivitete vi gjør ute i naturen. Aktiviteten dreier seg om å finne pinner, lage rutenett og de tingene som ligger i hver rute. I løpet av denne aktiviteten er vi innom mange, kanskje de fleste av fagområdene. Vi tenker for eksempel slik i vår dokumentasjon;

Kommunikasjon, språk og tekst:

Barna arbeider på lag, de må samarbeide og snakke sammen. De må sette ord på det de skal finne, eventuelt spørre for å lære hva de forskjellige tingene heter. Kanskje slår vi opp i en bestemmelsesnøkkel vi har med oss i sekken, for å finne svar på hva de forskjellige tingene omkring oss heter.

Kropp, bevegelse og helse:

Ved denne aktiviteten er vi på tur, og beveger oss gjennom hele aktiviteten. Vi øker tempo om vi skal konkurrere i lag om å bli ferdige først, og vi senker tempo til samtale og samling omkring aktiviteten. Man får prøvd sine egne grenser, hvor fort klarer jeg å løpe på den ulendte stien?

Kunst, kultur og kreativitet:

Hva kan vi lage av tingene i rutenettet? Kan konglen bli til dyr? Kan man bruke konglen som kropp, og pinner som ben? Kan kanskje mose være hår? Hvordan lekte barn før i tiden, hadde de ferdigproduserte leker? Lekte de kanskje med kongler, pinner og steiner og lagde små bondegårder ute i skogen? Skal vi prøve det?

Natur, miljø og teknikk:

I denne aktiviteten er vi ute i naturen, pinnene vi bruker kan kanskje også brukes til andre ting. Kan man kanskje lage bål med dem? Er det lov å lage bål på denne årstiden? I såfall, er det bra for naturen akkurat her, om vi lager et bål? Hvordan kan vi lage bål av pinner? Kan vi få fyr ved å gni pinnene mot hverandre?

Etikk, religion og filosofi:

Er det noen regler for hvor man skal hente kvister og kongler? Skal vi hente de fra bakken, eller ta de fra trærne? Og, hvorfor er det noen forskjell på det? Hvor kommer egentlig planter og trær fra? Har de vært her lenge? Hvorfor trenger vi trær- gjør vi det?

Nærmiljø og samfunn:

Hvor er vi nå, er vi i nærheten av barnehagen- eller der vi bor? Måtte vi gå på vei for å komme hit? Var det biler der? Hvordan skal man forholde seg til biler? Hva er et samfunn? Er maurtua et lite samfunn? Er barnehagen et samfunn? Er byen vår det? Skogen? Hva kjennetegner et samfunn- lever flere sammen- har de felles regler? hvorfor det?

Antall, rom og form:

For å lage rutenett må man kjenne til formen flerkant, og kunne dele denne i flere rom. Man må også forstå mengden av fire. Ikke nødvendigvis kunne tallet fire, men vite hvor mange fire enheter er. Man må kunne orientere seg i rommet man er i, her skogen, for å vite hvor man skal gå for å finne ting. Skal jeg opp, ned, over eller under?

Dette er en blandt mange måter å gjøre det på. For oss har dette fungert godt, og vi bruker aktivt denne arbeidsformen i vår refleksjon og pedagogiske dokumentasjon.